Alle som jobber og har en viss inntekt i Norge, skal betale skatt. Det varierer imidlertid en god del hvor mye skatt man skal betale, og hvilke fradrag man har rett til. Her forklarer vi hvordan du kan finne ut hva du skal betale i skatt, og hva du kan få fratrekk for.
Betale skatt etter hvor mye man tjener
I Norge har vi det som kalles progressiv skattlegging. Med det menes det at de med høye inntekter betaler mer skatt enn de med lavere inntekter.
Rent praktisk gjøres det gjennom det som kalles «trinnskatten», samt at det er et minstefradrag på alminnelig inntekt.
Skatten som lønnstakere i Norge betaler deles dermed inn i tre deler:
- Trinnskatten
- Skatt på alminnelig inntekt
- Trygdeavgiften
Trinnskatten
Dette er en skatt som varierer mye fra person til person, fordi den bestemmes av hvilket lønnsnivå man har. Det gjør også at samme person ofte må betale litt ulikt fra år til år. Dersom man har gått opp i lønn, vil man som regel også gå litt opp i skatteprosent.
Tidligere het denne skattetypen toppskatt. Trinnskatt ble innført i 2016.
Trinnskatten gjelder for alle som har en inntekt på mer enn 190 350 kroner.
Skatten betales ikke for alt man tjener, men for inntekten som overstiger 190 350 kroner. Tjener man mindre, betaler man ikke trinnskatt.
Tips: Se også vår artikkel om skattefri inntekt: forbrukslån.no/skattefri-inntekt/
Skatt på alminnelig inntekt
Dette er en fast skatteprosent av inntekten, etter at man har trukket fra det man har krav på i fradrag.
I 2023 er satsen for skatt på alminnelig inntekt på 22 prosent. Det er et unntak, og det er for personer i Troms og Finnmark. Der gjelder den såkalte tiltakssonen, og derfor er skatt på alminnelig inntekt der senket til 18,5 prosent.
Når du får tilsendt skatteoppgjøret fra Skatteetaten, er som regel opplysninger om inntekt og fradrag allerede ført inn. Imidlertid er det lurt å alltid sjekke gjennom tallene, for å være sikker på at alt er korrekt.
Ikke minst er det viktig å følge med på at alle fradrag du er berettiget til er tatt med. Også dette kan variere fra år til år, derfor er det ikke en selvfølge at alt er kommet korrekt med.
Her har vi en oversikt over fradrag som det er viktig å følge med på, siden de kan ha betydelig innvirkning på hvor mye skatt du må betale.
- Minstefradrag
- Personfradrag
- Foreldrefradrag
- Reisefradrag
- Gjeldsrentefradrag
1. Minstefradrag
Minstefradraget er et fast beløp som beregnes ut ifra personinntekten din. Derfor er den som regel enkel å beregne og riktig ført opp. Sjekk likevel alltid at den er korrekt, for sikkerhets skyld. Du kan lese mer om minstefradraget hos Fiken.no.
2. Personfradrag
Dette er også et standardisert fradrag som beregnes av personinntekten.
3. Foreldrefradrag
Alle som har barn under 12 år, skal automatisk få et foreldrefradrag. Skattemyndigheten fører inn dette fradraget, basert på informasjon de mottar fra SFO, AKS og barnehager. Sjekk at det som føres opp stemmer med de faktiske utgiftene du har hatt.
Vær også oppmerksom på at dersom du benytter dagmamma, vil disse utgiftene neppe være ført opp i skattemeldingen din. Da må du selv føre dem opp.
Det er en øvre grense for hvor mye du kan få i foreldrefradrag. Dette beløpet er imidlertid høyere dersom du er enslig forsørger, eller dersom du forsørger barn som har særskilte behov for omsorg.
Dersom du har spesielt høye utgifter til omsorg for barn, bør du ta kontakt med Skatteetaten og undersøke om det er ekstra omkostninger som du kan få fradrag for.
4. Reisefradrag
Du bør følge med på at Skatteetaten har beregnet korrekt reisefradrag for deg. Det er spesielt viktig dersom arbeidssituasjonen din har endret seg i løpet av det siste året, på en måte som har ført til økning i reiseutgiftene.
5. Gjeldsrentefradrag
Dersom du har gjeld, eller har hatt gjeld i det aktuelle året, har du betalt renter. Disse renteutgiftene får du fradrag for.
Alle finansinstitusjoner i Norge, og en del i utlandet, sender inn informasjon til Skatteetaten. Dermed beregnes dette fradraget automatisk. Det er likevel også her viktig å sjekke at opplysningene er korrekte, og at alle lån er med.
I den sammenheng er det bra å vite at renter på private lån også gir rett til gjeldsrentefradrag.
Det vil si at dersom du har tatt opp et privat lån, hos venner eller familie, som du betaler rente på, så skal det føre til fradrag i skatten. For å få det må du selv føre det opp i skattemeldingen.
I de tilfeller hvor to har tatt opp gjeld sammen, blir som oftest fradraget for gjeldsrenter ført kun på en av låntakerne. Dette kan endres i skattemeldingen. Da må imidlertid begge gjøre den endringen. Så dette er det viktig å være oppmerksom på før en av partene sender inn sin skattemelding.
Et tilfelle hvor det kan være fornuftig å la den ene parten ta hele fradraget for gjeldsrenter er hvis partene har ulik inntekt. Da kan det lønne seg å la den med høyest inntekt ta hele fradraget for gjeldsrenter.
En siste ting som er viktig å huske på med gjeldsrentefradrag, er at det også omfatter omkostninger. Det vil si for eksempel etableringsgebyr.
Rentefradraget gir 22 prosent fradrag, bortsett fra ved kjøp med kredittordninger. Da gjelder 17 prosent.
Du kan finne nyttig og trinnvis hjelp med fradrag hos Skatteetaten.
Trygdeavgiften
Trygdeavgift er den tredje delen av skatten vi betaler. Den har en fast sats på 8 prosent for lønnstakere, og 5,1 prosent for pensjonister.
Alle som tjener mer enn 64 500 kroner i året skal betale en slik avgift til Folketrygden.
Trygdeavgiften må ses som en obligatorisk pensjonssparing. Den skal danne grunnlaget for pensjonsordningen i velferdsordningen vi har i Norge.
Formuesskatt
Mange i Norge må også betale formueskatt.
Dette er en skatt som beregnes på formuen, etter at eventuell gjeld er trukket fra. Hvis man for eksempel har høyt boliglån, behøver man sjelden å tenke på formuesskatten.
Hvis man i motsatt fall har nedbetalt boligen man bor i, og har bankinnskudd, aksjer eller eier fast eiendom, vil man ofte måtte betale formueskatt.
Da er det likevel ikke markedsverdien av bolig, hytte eller annen eiendom man betaler ut ifra. Det er en egen ligningsverdi som legges til grunn. Den er som regel satt en del lavere enn markedsverdien.
Man betaler imidlertid ikke skatt fra første krone man sparer. Det er først når man har en verdi på mer enn 1,7 mill. kroner at man må betale formuesskatt.
Eiendomsskatt
En del kommuner i Norge har også innført eiendomsskatt. Det vil si at man må skatte av fordelen man har ved å eie egen bolig.
Dette er lovregulert gjennom Eiendomsskatteloven. Der er det også nedfelt en begrensning for hvor mye en kommune kan kreve av sine innbyggere i eiendomsskatt. Det er bestemt til å være mellom 1 og 7 promille av skattegrunnlaget.
Grunnlaget regnes ut etter eiendommens markedsverdi, og en reduksjonsfaktor som den enkelte kommune bestemmer.
Oppsummert
Alle med inntekt i Norge må bidra til fellesskapet ved å betale skatt. Hvor mye man må betale avhenger av hvor høy inntekt man har, og hvilke fradrag man er berettiget til å føre opp i skattemeldingen.
Skattemyndigheten får tilsendt det meste av informasjonen til skattemeldingen. Likevel er det viktig å følge opp en del punkter som kanskje må endres, eller føres inn manuelt. Det gjelder særlig:
- Foreldrefradrag
- Reisefradrag
- Gjeldsrentefradrag
Dersom man er to personer som har gjeld sammen, er det dessuten viktig å vurdere om han skal dele gjeldsrentefradraget, eller om den som tjener mest skal ta hele fradraget.
Det er en god vane å gå nøye gjennom hele skattemeldingen før man sender den inn.
