Hva er forfallsdato?

Her ser vi nærmere på hva forfallsdato er, hvorfor den er viktig, og hvordan du enklest mulig kan klare å betale regningene dine i tide.

Hvordan blir forfallsdato bestemt?

Enkelt sagt er forfallsdatoen den siste dagen du kan betale en regning du har mottatt. Det kan for eksempel være en faktura for et kjøp, eller en regning for et lån.

Hvilken dag som settes som forfallsdato bestemmes som regel ut i fra en forutgående avtale. Hvis man har gjort et kjøp, har man samtidig gått med på å betale for kjøpet innen et visst antall dager. Da vil det være forfallsdato.

På samme måte går man også inn på en avtale når man tar opp et lån. Hvis det skal betales tilbake månedsvis, avtales det en dag i måneden hvor lånet forfaller.

Forfallsdato reguleres gjennom lovverket. Det omhandles både i gjeldsbrevloven og i kjøpsloven. Dessuten gjelder generell avtalerett.

Det finnes noen særlige regler for forfallsdatoer. Spesielt i forbindelse med betalinger til offentlige myndigheter. Det gjelder blant annet ved innbetaling av skatt og avgifter.

Dessuten er det egne regler når det gjelder å sette forfallsdato når man skal kreve inn gjeld som allerede er forfalt. Da er saken annerledes, fordi da har en av partene allerede brutt den opprinnelige avtalen ved å ikke etterkomme den opprinnelige forfallsdatoen.

Forfallsdato på en helligdag

Noen ganger er det slik at forfallsdatoen er på en helligdag. Da er ikke banker åpne. I slike tilfeller blir forfallsdatoen automatisk forflyttet til neste virkedag. Det kan du lese mer om på nettsidene til Jusinfo.

Slik er forfallsdatoer på vanlige fakturaer

Ved vanlige kjøp av varer og tjenester, betaler man ofte der og da, hvis man er i en fysisk butikk. Noen ganger kan man også der får muligheten til å få tilsendt faktura i etterkant, eller betale over tid med nedbetaling.

Når vi handler på internett er det vanlig å få spørsmål om hvilken betalingsmåte man foretrekker.

En rekke tjenester vi mottar betaler vi enten på etterskudd eller i forkant, med faktura. Som regel går de rett i nettbanken. Dette er vanlig for tjenester, som for eksempel strøm, mobilabonnement, husleie og strømmetjenester.

Det er den som selger varen eller tjenester som bestemmer hva som skal være forfallsdato. 14 dager er en vanlig frist å sette på betalinger, men det kan være både lengre og kortere.

Forfallsdato når det gjelder lån

Når man låner penger, avtaler man samtidig en nedbetalingsplan. I den planen er det satt opp regelmessige terminer, med forfallsdatoer. Som regel er terminene på en måned. Det vil si at man har en forfallsdato hver måned.

Siden lån løper over mange måneder og år, er det fornuftig å sette opp et automatisk trekk i nettbanken, med eFaktura, for slike betalinger.

Kredittkortgjeld med forfallsdato

Når man betaler med kredittkort, trekkes ikke betalingen direkte fra kontoen. I stedet samles alle kjøp gjennom en måned, i en kredittkortregning.

Når man mottar kredittkortregningen får man som regel valget mellom enten å betale et minstebeløp eller å betale hele beløpet.

Hvis man ikke har råd til å betale hele regningen, kan man altså begrense seg til å kun betale et minstebeløp. På den måten skiller forfall på kredittkortregninger seg fra de fleste andre regninger.

Imidlertid er det viktig å være klar over at dersom man ikke betaler hele regningen, begynner det å beregnes renter fra det resterende beløpet.

Skattekrav og forfallsdato

Det er litt andre forhold som gjelder ved forfallsdato på skatteoppgjør.

Man betaler skatt på forskudd, ved at det trekkes fra lønnen eller stønader man mottar. De som er selvstendig næringsdrivende må selv sørge for å betale inn tilstrekkelig skatt på forhånd. I etterkant regnes det ut om det er betalt inn korrekt skatt.

Hvis man har betalt for mye, får man da tilbakebetalt det overskytende. Men hvis man derimot har betalt for lite, får man et restkrav. Dette kravet har da en fast forfallsdag.

For alle de som mottar skatteoppgjøret sitt på våren, fra april til juni, settes 20. august som forfallsdag dersom beløpet er under 1000 kroner. Hvis beløpet er høyere kan man dele det opp, og betale det siste beløpet innen 24. september.

Noen får skatteoppgjøret sitt senere. Det gjelder for eksempel mange næringsdrivende. Da settes forfallsdatoen til tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut. Du kan lese mer om betaling av restskatt hos Skatteetaten.

Hvis man mistenker at man har betalt for lite skatt, lønner det seg likevel å betale inn ekstra skatt tidligere. Det er fordi det regnes renter på restskatten fra 1. juli i skatteåret. Hvis man betaler inn restskatt innen 31. mai, slipper man imidlertid å betale de rentene.

For mye betalt inn får man altså uansett tilbakebetalt.

Venter vi til forfallsdagen med å betale?

Noen betaler regninger med en gang de mottas, mens andre er nøye med å vente til forfallsdatoen. Hvor opptatt folk flest er av datoen for betaling varierer.

DNB ba analyseselskapet IPSOS om å undersøke hvordan det norske folk forholder seg til forfall på regninger. Undersøkelsen ga følgende resultater:

• 43 prosent sa at de betaler regningen med en gang de mottar den. Det var særlig kvinner og personer fra 18 til 33 år som svarte det.
• 36 prosent svarte at de betaler på forfallsdato. Mange av dem som svarte det var over 50 år, og brukte eFaktura.
• Om lag 20 prosent sa at de betaler en gang i måneden. De samler opp alle regningene og betaler dem når de får lønn. Det kan imidlertid føre til at enkelte regninger blir betalt etter forfallsdatoen.
• Rundt 10 prosent svarte at de ikke hadde noe system, og bare betalte litt nå og da.
• Det var også 2 prosent som svarte at de ikke pleide å betale før de fikk purring. Det er den minst økonomisk fornuftige måten å gjøre det på, siden det som regel innebærer at man må betale et ekstra gebyr.

Betalinger i nettbank

Bruk av nettbank har gjort at det er langt enklere å betale regninger på forfallsdato nå enn før. For gjentagende regninger kan man legge inn automatiske betalinger. Da behøver man knapt nok å gjøre noe selv for å betale i tide, annet enn å sørge for at det er penger på kontoen.

Regninger du legger inn i nettbanken manuelt, kan du selv sette forfallsdato på. Hvis det er en regning som er i ferd med å forfalle, kan du sjekke betalingstidene for banken din. Det er gjerne noen faste tidspunkter i løpet av dagen, hvor betalinger blir utført. Derfor er det lurt å være ute i god tid med å legge regninger inn i nettbanken, eller godkjenne regninger i nettbanken.

Hvis du legger dem inn samme dag som det er forfall, kan du risikere at de må vente til dagen etterpå.

Forfall med avtalegiro

Hvis en betalingsmottaker har system som håndterer avtalegiro, vil du som regel få spørsmål om du ønsker å benytte det. Hvis du godtar det, er det enkelt å sørge for at betalinger skjer innen forfall.

Da er det banken som tar ansvar for at regningene dine blir betalt i tide.

Det er viktig å huske på at du kan gå inn i nettbanken din og endre eller stoppe betalinger fremover, hvis du ønsker det.

eFaktura

Hvis du benytter eFaktura, får du ikke tilsendt en papirfaktura. Da sendes fakturaen direkte til nettbanken din.

Du må imidlertid gå inn der, og godkjenne at regningen betales.

Det skjer altså ikke automatisk, slik som med avtalegiro. Hvis du har en app fra banken din, kan det likevel gjøres svært raskt og enkelt der.

Begge disse betalingsmåtene er derfor til god hjelp for å sørge for at alle regninger blir betalt innen forfallsdatoen.

Regninger som ikke betales innen forfallsdatoen?

Å ikke betale innen fristen regnes som et avtalebrudd. Som regel skjer det ikke så mye dersom det kun er snakk om et par dager. Hvis det er en slik kortvarig forglemmelse, kan man skynde seg å betale og dermed er saken som regel ute av verden.

Hvis det går mer enn noen få dager etter forfallsdatoen, vil det kunne få til dels betydelige konsekvenser å ikke betale en regning. Jo lengre det går, jo alvorligere blir konsekvensene.

Når det dreier seg om regning for løpende tjenester, vil de tjenestene kunne opphøre. Det kan dreie seg om telefoni, strøm og internettjenester. Kreditoren vil i tillegg begynne inndrivelse av gjelden. Noen selskaper gjør det selv, mens mange setter det ut til ulike inkasso- og betalingsbyråer.

Er en regning ikke betalt innen forfall vil det kunne føre til:

• At det tillegges forsinkelsesrenter
• At det sendes purring, deretter betalingsoppfordring, og deretter inkassovarsel
• Deretter går saken til inkasso, og i verste fall til tvangsinndrivelse

Det er også viktig å merke seg at dersom det er en regning på et lån som ikke blir betalt, så forfaller hele lånet. Det betyr at man kan måtte forhandle om lånebetingelser på nytt, og i verste fall ende opp med en dyrere rente enn man opprinnelig hadde.

Alt dette er kostbart, og derfor viktig å unngå. Det er derfor all grunn til å ta forfallsdatoen på regninger på alvor.

Hvis man har en regning som man ser at man absolutt ikke klarer å betale i tide, bør man derfor snarest ta kontakt med betalingsmottakeren. Det er best å gjøre det før forfallsdato. Da viser man betalingsvilje. Ofte kan man da komme frem til en ordning som begge parter kan være fornøyde med, enten med utsettelse eller delbetaling over lengre tid.

Refinansiering

Dersom regninger er vanskelige å betale, kan en refinansiering være en løsning. Da kan man slå sammen flere regninger, og betale dem over en litt lengre periode.

Siden det er kostbart å la regninger forfalle, vil det ofte lønne seg å ta et slik grep.

Du kan lese mer om et refinansieringslån her i denne artikkelen.

Oppsummert

Forfallsdatoen settes som regel av selger, når en kunde kjøper en vare eller tjeneste.

For å enklest mulig overholde forfallsdatoer, er eFaktura og avtalegiro i nettbanken nyttig.

Å ikke betale regninger er kostbart. Det kan føre til:

• Tilleggsgebyrer
• Betalingsvarsel
• Inkasso
• Tvangsinndrivelse

Derfor kan refinansiering være til hjelp, hvis man ser at man har flere regninger som det er vanskelig å klare å betale.