Hvem tar opp forbrukslån?

brukere som tar opp forbrukslån

I denne artikkelen får du vite hvem som tar opp mest forbrukslån og hva pengene går til.

Lånebarometeret

Statistiske analyser omkring hvilke kundegrupper som tar opp forbrukslån har vært nærmest fraværende, ihvertfall inntil nylig.

Långiveren Zmarta gjennomførte en undersøkelse i 2015 som de valgte å kalle lånebarometeret. Målet var å kartlegge hvilke kundegrupper som tar opp et forbrukslån, og hvorvidt det fantes kjennetegn mellom disse.

Boliglån er ekskludert fra undersøkelsen, og fokuset er rettet utelukkende mot forbrukslån. Tallenes tale er klar.

Brukerundersøkelsen gjennomført av Zmarta hadde som mål å kartlegge hvilke kundegrupper som tar opp forbrukslån.

Aldersgruppen 35-49 år står for den største andelen

Resultatet av undersøkelsen overrasker særlig når det kommer til hvilken aldersgruppe som tar opp mest i forbrukslån.

Tallene viser at norske menn og kvinner mellom 35 og 49 år utgjør den største andelen blant nye låntakere. De står for 39 prosent av alle nye utstedte lån, hvorav 33 prosent av disse oppgir å være foreldre.

Tallene kolliderer med det inntrykket som ofte dannes i media, der ungdom fremstilles som den viktigste kundegruppen.

Menn ligger i toppen

Derimot overrasker det kanskje ikke at menn tar opp langt mer i forbrukslån enn kvinner.

Undersøkelsen viser blant annet at menn står ansvarlig for ca. 67 prosent av alle nye lån, og at de i gjennomsnitt låner nesten ⅓ mer enn kvinner.

Vi kan bare spekulere i de bakenforliggende årsakene men noe kan sannsynligvis forklares av det ujevne inntektsforholdet mellom kjønnene.

Undersøkelsen viser forøvrig at personer bosatt i Oslo tar opp flest separate lån, sammenlignet med andre deler av landet:

  • Folk bosatt i Møre og Romsdal har lavest utestående gjeld med et snitt på 92 000 kroner.
  • Rogalendinger ligger derimot på topp med 136 000 kroner i snitt.

Både gammel og ung tar opp forbrukslån

Bankene valgte i 2016 på eget initiativ å stramme inn reglene for hvilke aldersgrupper som kan låne penger uten sikkerhet. Der man inntil nylig kunne søke om forbrukslån fra en alder av 18 år, er tallet nå oppjustert til 23 år hos de fleste långivere.

Noen banker tilbyr fortsatt lån til 20 åringer, enda de er i mindretall. Endringene forventes likevel ikke å ha stor effekt, ettersom unge låntakere utgjør en liten andel av den totale kundemassen.

Statistikk fra 2015 viser blant annet at;

  • Kun 7 prosent av nye lån ble gitt til kunder mellom 18 og 24 år.
  • For kundegruppen mellom 25 og 34 år øker andelen til 25 prosent av nye lån.
  • Lavest andel finner vi blant de over 65 år, som kun står for 5% av gjeldsopptaket.

Det er viktig å fremheve at tallene kun refererer til andelen unge nordmenn i den totale kundemassen for forbrukslån. Ser vi derimot på unge nordmenn som en individuell kundegruppe er det nesten snakk om en dobling av tallene.

Undersøkelser viser at 13 prosent av alle unge nordmenn mellom 18 og 23 år skylder penger i form av forbrukslån.

Sammenlignet med ungdom i Sverige og Danmark er det også flest unge nordmenn som søker forbrukslån uten sikkerhet.

Tallene er basert på Nordea Bank sin undersøkelse om gjeldsvanene til ungdom i Skandinavia fra 2013, og må tolkes i lys av de nye innstrammingene.

Tips: Se her for en oversikt over alle forbrukslån i Norge.

Hva går pengene til?

Forbrukslån til oppussing

Bank Norwegian regnes som Norges største bank innen lån uten sikkerhet. Bankens ledelse har tidligere uttalt at de tror mesteparten går til bolig.

Her siktes det i hovedsak til oppussing, der kjøkken og bad er de to favorittene. At majoriteten av forbrukslån investeres i boligen er heller ikke så rart, tatt i betraktning av kostnadene.

Prislappen for oppussing av våtrom kan raskt overskride 150 000 kroner, med krav om at fagfolk utfører arbeidet.

Oppgradering av kjøkkenet koster vanligvis mindre, og avhenger i stor grad av hvilket arbeid som må gjøres. Kjøper man ny komfyr eller oppvaskmaskin vil kostnadene fortsette å stige.

På grunn av de høye kostnadene er det forståelig at lån til oppussing er den vanligste grunnen til at folk låner penger.

Prislappen for oppussing kan fort bli høy i Norske hjem. Dette gjelder spesielt oppussing av våtrom som raskt kan overskride 150 000 kroner.

Forbrukslån til feriereiser

Nordmenns ferievaner utgjør en annen stor andel av norske forbrukslån, der kredittkort oftest er den foretrukne betalingsmetoden. Mye handler om tidspunktet når feriepengene tikker inn på konto.

Med et lån til ferie eller reise uten sikkerhet kan du finansiere hele eller deler av reisen på et tidlig stadium, da prisene ofte er på sitt laveste. Ikke for å glemme at norske kredittkort ofte inkluderer gratis reiseforsikring.

Refinansiering av gamle lån

Refinansiering av eksisterende gjeld utgjør også en betydelig del av låneporteføljen. Ofte er det snakk om å erstatte kostbar gjeld som stammer fra kredittkort og forbrukslån, med mål om å oppnå lavere renter og bedre vilkår for nedbetaling.

Lån uten sikkerhet leveres heldigvis uten bindingstid, og det koster derfor ingenting å avslutte låneavtalen tidligere enn avtalt. Derimot er man nødt til å betale et etableringsgebyr ved inngåelse av nytt lån til refinansiering, som er viktig å ta med i vurderingen.

Les også: Forbrukslån uten sikkerhet på dagen

Endringer i bruk av forbrukslån

Lån uten sikkerhet leveres uten bindingstid og det er derfor kostnadsfritt å avslutte låneavtalen tidligere enn avtalt.

I takt med prisstigningen i det norske boligmarkedet velger stadig flere å dekke hele eller deler av egenkapitalen gjennom et lån uten sikkerhet.

Bankene har i samarbeid med Finanstilsynet forsøkt å stramme inn på praksisen. De nye gjeldsregistrene har forhindret at ungdom tar opp forbruksgjeld for å dekke kravet til EK ved boligkjøp.

Å benytte forbrukslån til finansiering av egenkapital er forbundet med høyere risiko enn for eksempel lån med sikkerhet. Utenom boliglånet er man nå nødt til å håndtere enda et lån, med høyere effektiv rente.

Norges Eiendomsforbund og Storebrand gjennomførte nylig en undersøkelse som antyder at praksisen fortsatt er utbredt i boligmarkedet. Undersøkelsen viste at nærmere 1 av 5 eiendomsmegler har opplevd at kjøperen benytter forbrukslån til å dekke hele, eller deler av kravet til egenkapital.