En bufferkonto er en økonomisk reserve du har tilgjengelig for uforutsette kostnader. Her forklarer vi deg alt du trenger å vite om bufferkonto og hvor mye du bør ha.
Hva er bufferkonto?
Det hender at uforutsette kostnader tømmer kontoen vår, og vel så det. Noen tar opp forbrukslån eller mer kredittkortgjeld for å dekke reparasjonen av bilen eller taket på huset. Veien til for mye gjeld, betalingsanmerkninger og inkassosaker trenger ikke være lang.
En bufferkonto kan gjøre at du hele tiden har kontroll over egen økonomi. Dette er sparepenger som du har i bakhånd om noe uforutsett skal oppstå. Med en bufferkonto har du en form for sikkerhet.
Hvordan opprette en bufferkonto?
En bufferkonto er en vanlig konto. Hos noen banker kan du opprette det som kalles en bufferkonto. Begrepet viser egentlig bare til at du har penger i bakhånd. Derfor kan du enkelt opprette en egen konto til formålet i nettbanken din. Undersøk gjerne hvilken type konto som lønner seg med tanke på rentesatser.
Det anbefales å opprette en sparekonto til bufferen. Med en sparekonto kan du ta ut pengene akkurat når du trenger det. Noen banker tilbyr også sparekontoer med høyere rente enn brukskontoer.
Noen sparer også i aksjer eller fond, og det kan være en god løsning om man skal spare over tid. Men vær bevisst på at aksje- og fondssparing innebærer risiko for tap. Det at du må skatte av et eventuelt overskudd, gjør også at pengene ikke er like tilgjengelige som hvis de står på en sparekonto.
Uansett hva slags type konto du går for, råder vi deg til å ikke spare til bufferen på brukskontoen. Dette kan gjøre det krevende for mange å sette av penger, fordi pengene alltid vil være tilgjengelige.
Når er det smart å ha penger på en bufferkonto?
En bufferkonto vil være gunstig i mange situasjoner, blant annet ved:
#1. Økte kostnader: Det siste året har styringsrenten økt betraktelig, noe som har ført til at mange må betale mer i måneden på boliglån og andre lån. Strømprisene har også tidvis vært høye, og for mange vil disse kostnadene utgjøre en stor andel av de månedlige utgiftene. Om disse kostnadene for en periode kan være vanskelig å betjene, kan en buffer komme godt med.
#2. Reparasjoner og renovering: Hvis bilen stopper eller taket på huset lekker, kan det koste deg dyrt. Alle typer reparasjoner og renoveringer er typiske uforutsette hendelser som krever at man har en buffer.
#3. Endringer i livssituasjonen: Ved et samlivsbrudd kan en buffer gjøre det lettere for deg å betjene alt av regninger, lån og byggekostnader på egen hånd.
Hvor mye penger bør jeg ha på bufferkontoen?
Hvor mye penger du bør ha på en bufferkonto, vil variere avhengig av flere faktorer.
Et generelt råd er at det anbefales å ha to til tre månedslønninger på bufferkontoen. Dette avhenger av både inntekt, gjeld, livssituasjonen og boligsituasjonen din.
Har du en solid inntekt og nok å rutte med hver måned, trenger du kanskje ikke en kjempestor buffer. Hvis du derimot har lav inntekt, vil du kunne komme i situasjoner der bufferen kommer godt med. Har du ustabil inntekt eller mye gjeld, kan det være smart å ha mer penger på bufferkontoen.
Unge voksne som bor har flyttet hjemmefra og studerer, vil trenge penger til lege- og tannlege, eventuelle innkjøp av skoleutstyr, elektroniske enheter og reiser hjem. Er du i en slik situasjon, trenger du mindre penger på en bufferkonto enn voksne med eller uten barn.
Voksne med barn trenger mer penger i buffer enn voksne uten barn. Ryker barnevognen kan det fort koste 10 000 kroner. Vedlikehold og reparasjoner av bil og bolig er vanlige, uforutsette utgifter i denne fasen av livet. Kostnadene knyttet til det å ha barn øker i takt med at barna vokser til.
Lesetips: Se også vår artikkel om å låne penger uten sikkerhet: forbrukslån.no/låne-penger
Gode tips til å spare opp en bufferkonto
#1. Lag et budsjett: Det første du bør gjøre, er å sette opp et budsjett, der du inkluderer all inntekt, gjeld og andre faste utgifter. Slik kan du skaffe deg oversikt over hvor mye som går inn og ut av kontoen din hver måned. Da er det lettere å sette av penger til sparing.
#2. Sett opp automatisk trekk: Sørg for at du setter opp et automatisk trekk i nettbanken, slik at du sparer en bestemt sum hver måned.
#3. Sett et mål: Sett deg et mål for hvor mye penger du skal spare opp til bufferkontoen og når målet skal være nådd. Med klare mål er det lettere å holde seg motivert.
#4. Vurder risikoen: Jo mer du eier, jo mer øker sjansen for at noe blir ødelagt og må repareres eller erstattes. Bor du i en eldre bolig, er sjansen større for uforutsette utgifter til vedlikehold. Det samme gjelder om du kjører rundt i en gammel bil. Er det en sjanse for at du mister inntekten din det kommende året? Vurder risikoen for at slike uforutsette hendelser oppstår, og sett av penger hver måned.
#5. Mikrosparing: Et alternativ for sparing er det som kalles mikrosparing. Det innebærer at det trekkes et lite beløp hver gang du bruker bankkortet.
#6. Sett av penger når du har litt ekstra: Hvis du har mulighet til det, kan det være smart å sette inn en del av feriepengene og lønnen i desember, når det er halv skatt.
Oppsummering
- En bufferkonto er en reservebuffer som bidrar til at du kan håndtere uforutsette utgifter. Med en bufferkonto kan du beholde kontrollen over egen økonomi, og slik slippe å ta opp forbrukslån eller kredittgjeld.
- Du kan enkelt opprette en egen konto i nettbanken din. Vi anbefaler at du tar kontakt med banken for å finne ut hvilken konto som gir best rentesatser for sparing. Aksje- og fondssparing er også et alternativ, men vær bevisst på risikoen dette innebærer.
- Hvor mye penger du trenger, avhenger av inntekten din, gjeldsgraden og livssituasjonen din. Bor du alene og/eller studerer, trenger du en mindre buffer, enn om du har en familie å forsørge. Generelt anbefales det å ha to til tre månedslønninger på bufferkontoen.
- For å bygge opp en bufferkonto, bør du sette opp et budsjett, opprette automatiske trekk i nettbanken, ha tydelige sparemål og sette inn ekstra penger på kontoen når det er mulig.
