Gjeldsordning – en nødløsning du kan unngå

Gjeldsordning er ment for de som varige problemer med å betjene gjelden sin.

Den som skylder pengene må betale ned så mye han eller hun kan i fem år. Deretter er vedkommende gjeldfri.

Dette kan være en god løsning for enkelte med høy gjeld, men det finnes også situasjoner der du har bedre alternativer.

Her får du en innføring i hvordan ordningen virker. Du får også nyttige tips om hvordan du kan håndtere gjeldsproblemer uten å måtte ta turen innom Namsmannen.

En gjeldsordning kan være frivillig eller tvungen

Det er viktig å huske at du kan selv få til egne avtaler med hver enkelt kreditor om tilbakebetaling av gjelden. I så tilfelle har du en betalingsavtale. Du kan også be kreditorene om å inngå en frivillig gjeldsordning.

En frivillig gjeldsordning vil si at alle kreditorer aksepterer et forslag for hvordan gjelden skal tilbakebetales. Faktisk må du innom denne prosessen før du eventuelt søker om en tvungen løsning via rettsapparatet.

Tvungen gjeldsordning betyr at den som skylder pengene får en rettskraftig og bindende avtale om nedbetalingen av gjelden.

I utgangspunktet skal ordningen vare i fem år, og på det tidspunktet skal du normalt være gjeldfri.

Hvor mye av gjelden du da har betalt kommer helt an på inntektene dine og hva du eventuelt har av formuesgjenstander som kan selges (bolig, bil, hytte, og løsøre). I de fleste tilfeller betyr en tvungen gjeldsordning at kreditorene får dekket mindre av gjelden enn det de opprinnelig hadde krav på.

Krav for å få en tvungen gjeldsordning

Hovedkravet for å få en tvungen gjeldsordning er at du er permanent ute av stand til å betjene gjelden din. Det må også være umulig for deg å betale tilbake gjelden innen overskuelig framtid.

Du vil for eksempel ikke få tvungen gjeldsordning dersom du kan betale tilbake det du skylder innen 10 til 15 år, eller dersom du kan selge eiendeler som gjør at gjelden kan tilbakebetales.

Dernest skal ordningen ikke være urimelig eller virke støtende på andre. Det betyr at dersom andre folk i en lignende situasjon ikke får innvilget en gjeldsordning, så skal heller ikke du få ordningen innvilget.

Du får heller ikke innvilget ordningen hvis betalingsproblemene skyldes

• Kriminelle forhold
• Hvis gjeldsproblemene skyldes manglende betalingsvilje (du hadde penger, men unnlot likevel å betale kreditorene)
• Eller hvis du har unnlatt å betale skatter og avgifter som du faktisk hadde mulighet til å betale

I tillegg må du altså dokumentere at du har forsøkt å få til en frivillig ordning med kreditorene først.

Se video her om gjeldsordning

Namsmannen administrerer ordningen

Det er Tingretten som avgjør om du får en tvungen gjeldsordning, og som dernest bestemmer vilkårene. I praksis vil dette si at Namsmannen i distriktet du bor i fører saken på dine vegne. Namsmannen utformer også et budsjett som skal sørge for at du har nok penger til livsopphold og bokostnader.

Utgiftene dine må være rimelige, og Namsmannen bruker her en egen forskrift for livsoppholdssatser. Alt av penger du eventuelt har i overskudd utover dette skal gå til å betale kreditorene.

Praktiske konsekvenser av en tvungen gjeldsordning

Det er mange faktorer som er med på å bestemme hvordan hver enkelt gjeldsordning blir løst rent praktisk.

Formålet er å unngå at du skal betale ned uoverkommelig gjeld i all fremtid, samtidig som det skal tas hensyn til kreditorenes rettmessige krav. Det betyr som regel at du må kvitte deg med eiendeler, og de fleste må ned i levestandard.

• Inntekt – Du får beholde den delen av inntekten som Namsmannen fastsetter som nødvendig til livsopphold og boutgifter.
• Bolig som du eier – Hvis du eier bolig blir du sannsynligvis tvunget til å selge denne. Banken du da har boliglån hos (og som har panterett på boligen) vil da først få oppgjør. Overskuddet går dernest til øvrige kreditorer.
• Bolig som du leier – Du har i utgangspunktet rett til å beholde bostedet ditt så lenge standard og størrelse er rimelig.
• Kjøretøy – Hvis du eier bil eller annet kjøretøy skal dette normalt selges, og overskuddet gå til å betale ned på gjelden. Det gis unntak dersom du er avhengig av kjøretøyet i forbindelse med arbeid, sykdom eller funksjonshemning.
• Andre objekter – Du kan bli tvunget til å også selge andre eiendeler, for eksempel hytte eller andre lettomsettelige gjenstander av høy verdi.
• Beslagsfrie eiendeler – Såkalte beslagsfrie eiendeler omfatter blant annet klær, møbler, hvitevarer og så videre. Disse er du ikke pliktig til å selge. Det samme gjelder gjenstander som har høy affeksjonsverdi.
• Betalingsanmerkning – Du vil bli registrert med en betalingsanmerkning i hele perioden ordningen varer.

Dine plikter når du har gjeldsordning

Du vil få muligheten til å diskutere budsjettet som Namsmannen utarbeider, og eventuelt komme med innvendinger. Når gjeldsordningen er rettskraftig må du sørge for å holde deg til avtalen.

• Inntekt – Du plikter å følge budsjettet slik det ble avtalt. Det vil si du kan beholde penger til boutgifter og livsopphold i henhold til budsjettet. Resten må du betale til kreditorene.
• Overskudd – Hvis du skulle få mer i overskudd enn budsjettet tilsa plikter du å betale dette til kreditorene. Dette gjelder også om du mottar arv eller gevinster.
• Eiendeler – Du plikter å ikke selge eller pantsette eiendeler, der verdien av eiendelene kunne gått til å betjene gjelden, uten at Namsmannen har godkjent dette på forhånd.
• Ny gjeld – Du plikter å ikke pådra deg ny gjeld uten Namsmannens samtykke. Namsmannen vil kunne samtykke til for eksempel en refinansiering dersom du faktisk får låne, og dersom refinansieringen fører til at det blir lettere å betale til kreditorene.
• Opplysning til kreditorene – Én gang i året plikter du å sende inn opplysninger om inntektene dine til alle kreditorene slik at de kan følge med på om du betaler i henhold til avtalen.

Kreditorene kan kreve at ordningen blir opphevet hvis du ikke oppfyller forpliktelsene dine.

Etter at gjeldsordningen opphører

Hvis du følger gjeldsordningen i henhold til avtalen vil du vanligvis være gjeldfri etter 5 år, unntatt eventuell gjeld som er sikret med pant i bolig.

All gjeld som ikke er pantesikret skal slettes, selv om du på dette tidspunktet sannsynligvis har betalt tilbake mindre enn det kreditorene opprinnelig hadde krav på.

Kreditorene kan imidlertid kreve at en eventuell arv eller gevinst du får i inntil 2 år etter at ordningen er opphørt, blir utbetalt til dem.

Gjeldsordning er en nødløsning

Som vi har sett så skal det en god del til for å få på plass en gjeldsordning. Ordningen er ikke en lettvint måte å komme seg unna gjeld på, men en nødløsning når det ikke finnes andre alternativer.

En gjeldsordning kan også få store økonomiske konsekvenser for deg dersom du eier din egen bolig og blir tvunget til å selge denne. Da kan det godt hende du går glipp av fremtidig verdiøkning på boligen.

Du bør tenke deg nøye om før du kontakter Namsmannen for å få hjelp til å søke om gjeldsordning. Vurder alle andre alternativer først.

Slik søker du

Du søker om gjeldsordning ved å henvende deg til Namsmannen for ditt distrikt. På Politiets nettsider finner du en gjennomgang av hva du må gjøre på forhånd, hva slags dokumentasjon du bør ha klart, hvordan saksgangen er, med mer.

Der finner du også søknadsskjema som kan lastes ned og skrives ut.

Når søknaden er innsendt vil du bli innkalt til møte med Namsmannen. Så snart nødvendig dokumentasjon er kommet på plass blir søknaden behandlet.

Du må regne med at det kan gå 4 til 6 måneder før en eventuell ordning er opprettet.

Det beste er å ta grep tidlig

Mange av de som får gjeldsordning har nok vært uvettige og tatt opp flere lån og kreditter enn de burde.

Noen av disse kunne helt sikkert unngått de største gjeldsproblemene ved å for eksempel refinansiere gjelden. Statistikken viser nemlig at mange smålån og kredittkortgjeld er gjengangere i denne sammenhengen.

I våre artikler som tar for seg hva du kan gjøre med inkassosaker og betalingsanmerkninger anbefaler vi at du er påpasselig i forhold til følgende:

• Ta aldri opp usikrede lån dersom du ikke er sikker på at du kan betale tilbake relativt raskt.
• Ha alltid en klar formening om hvordan gjelden din kan håndteres dersom du for eksempel mister jobben din.
• Unngå å bruke kredittkort som en lånemulighet.
• Unngå å ha flere smålån på samme tid, og spesielt ikke hvis du også bruker kredittkortet hyppig.
• Samle gjeld dersom du likevel har tatt opp flere lån.
• Refinansier også kredittgjelden dersom du ikke kan betale den tilbake umiddelbart.
• Bruk tid på å finne den billigste løsningen når du refinansierer.

Oppsummering

1. For å få en gjeldsordning må du være ute av stand til å betjene gjelden din. Betalingsproblemet må også være vedvarende. I praksis vil dette si at du ikke har mulighet til å betjene gjelden, og at situasjonen ikke vil endre seg de 10 til 15 neste årene. Ordningen skal hjelpe folk å unngå å bli gjeldsslaver over lang tid.
2. For å få en gjeldsordning må du først ha prøvd å få til en betalingsavtale med kreditorene. Dersom de ikke er villige til å gi deg dette kan du søke om gjeldsordning via din lokale Namsmann. Deretter vil Namsmannen forsøke å få til en såkalt frivillig gjeldsordning. Det vil si at kreditorene går med på at du betaler tilbake det du klarer over de neste 5 årene, og eventuell restgjeld deretter slettes.
3. Dersom kreditorene ikke aksepterer en frivillig gjeldsordning kan Namsmannen ta saken til Tingretten. Der kan en såkalt tvungen gjeldsordning bli resultatet. Etter 5 år er du normalt gjeldfri, med unntak av eventuell gjeld som er sikret med pant.
4. De som har gjeldsordning må leve sparsommelig så lenge ordningen varer. Alt overskudd utover det som trengs til nødvendig boutgifter og livsopphold skal betales til kreditorene. Du vil bli registrert med en betalingsanmerkning og kan ikke ta opp lån så lenge ordningen varer.