Gjeldsproblemer : 10 beste tips for å bli kvitt gjeld

Det er ofte enklere å komme seg ut av gjeldsproblemer enn de fleste tror. Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over økonomien din.

1. Sett opp alle lån og kreditter i et regneark.
2. Ta med summene du skylder, gjenstående nedbetalingstid, terminbeløpet, og hva de effektive rentene er.
3. Skaff deg også oversikt over hva du ellers har av kostnader, for eksempel til bolig, fritidsaktiviteter, transport, mat, og så videre.
4. Sjekk kontoutskriften om du er usikker på hvor pengene havner.
5. Lag også en egen oversikt over inntektene dine.
6. Sett opp et nøkternt og realistisk budsjett.

Det neste steget på veien til å bli gjeldfri er å få oversikt over hvilke muligheter du har, noe du får hjelp til i denne artikkelen.

Tips #1 – Refinansiering kutter kostnadene på gjelden

Å kvitte seg med gjeld dreier seg i første omgang å redusere utgiftene som er knyttet til det du skylder. Det første og viktigste tipset vil derfor fokusere på nettopp den biten, nemlig refinansiering.

Hva en refinansiering innebærer er ikke alltid likt. I noen tilfeller dreier det seg om å samle flere lån og kreditter, men det kan også kalles refinansiering når vi bytter bank eller endrer lånetype.

Nedenfor går vi igjennom de vanligste eksemplene slik at du selv kan velge det som er mest relevant for din situasjon.

Samle smålån og kredittgjeld

Personer som har flere smålån og gjeld til kredittkortselskap er gjengangere blant de med betalingsproblemer. Dette vises klart og tydelig i bankenes og kredittopplysningsbyråenes statistikker.

Prosentvis er det denne typen gjeld som gir de største besparelsene. Det er ikke uvanlig at et kredittkort koster over 30% i effektive renter. Smålånene på sin side kan koste alt fra omtrent 25% til flere hundre prosent i renter. Når dette samles i et billigere lån vil rentebesparelsen bli betydelig.

I tillegg kutter du ned på antall termingebyrer, og du får bedre oversikt over utgiftene dine.

Bruk en lånemegler når du skal søke

Det er mulig å få lån på inntil 600 000 kroner uten å stille med sikkerhet. Totalt finnes det nærmere 30 banker som spesialiserer seg på denne typen finansiering. Hvilken av de du bør velge kommer an på følgende:

• Hvilken bank har lånestørrelsen du trenger? De fleste banker tilbyr inntil 500 000 i lån uten krav til sikkerhet.
• Hvilke krav til alder stiller banken? De fleste krever at låntakeren er over 20 eller 21 år. Noen banker har 18 år som alderskrav.
• Hvilke krav til inntekt stiller banken? Det strengeste kravet til inntekt er 250 000 kroner per år. De fleste banker har lavere krav. Inntekten vil innvirke på hvor stort lån du kan få.
• Hvilke rentebetingelser får du? De laveste effektive rentene du kan få på et usikret lån er omtrent 5%. Et vanlig rentenivå for et refinansieringslån ligger mellom 8% og 15%.

Rentebetingelsene er naturligvis det viktigste dersom du ellers kvalifiserer til å få låne. Betingelsene varierer en god del fra bank til bank. Betingelsene er likevel mest avhengige av din egen kredittscore, og hvilken størrelse på lånet det er snakk om.

For å finne det billigste alternativet bør du innhente mange tilbud. Det gjør du enklest ved å søke gjennom en lånemegler.

Refinansiering med sikkerhet i bolig

Om du har egen bolig eller annen lettomsettelig eiendom kan du søke om å få refinansiering med sikkerhet. Et sikret lån gir normalt bedre rentebetingelser enn et usikret lån.

Det vanlige her er å bruke den banken du allerede har boliglån i. Om du får låne til refinansieringen kommer an på flere forhold, blant annet gjeldsgraden din og belåningsgraden på eiendommen som det tas pant i.

Refinansiering med kausjonist

Det er også mulig å søke om å få et lån til refinansiering med kausjonist. Her også vil rentebetingelsene bli bedre enn på et usikret lån.

Om du har kausjonist tilgjengelig vil det være mest naturlig å søke om lån fra en sparebank.

Det er ikke alle av nisjebankene for forbrukslån som aksepterer denne ordningen. En kausjonist bør sette seg grundig inn i ansvaret hun eller han påtar seg.

Refinansiering med betalingsanmerkning

Dersom du har en betalingsanmerkning vil de fleste banker avslå søknaden din. Det mest nærliggende alternativet er da et knippe banker som spesialiserer seg på denne typen refinansiering. Kravet er at låntakeren stiller med pantesikring (bolig eller fritidseiendom), subsidiært med kausjonist.

Lånesummen du kan få avhenger av markedsverdien på pantet, og vil normalt være omtrent det samme du ville fått på et vanlig boliglån. Rentene er noe høyere enn på de fleste boliglån, men lavere enn på usikrede lån.

Tips #2 for å bli kvitt gjeld – Betal større avdrag

Alle avdrag du betaler i dag vil kutte ned på dine fremtidige låneutgifter. Å betale avdrag kan ses på som en svært effektiv måte å bli kvitt gjeldsproblemer. Du tar ingen risiko og du er garantert bedre økonomi. Hvordan du bør gå frem avhenger av personligheten og økonomien din.

Snøballmetoden

Det finnes psykologiske undersøkelser som viser at snøballmetoden er den mest effektive i gitte tilfeller. Dette avhenger på hvem du er som person og hva som motiverer deg. Metoden fokuserer på å kvitte seg så raskt som mulig med antallet kreditorer.

Eksempel:

Lån	Beløp
Mikrolån	10 000 kr.
Avbetalingsgjeld	40 000 kr.
Kredittkort	60 000 kr.
Forbrukslån	150 000 kr.

Vi tenker oss her at du skylder penger til fire kreditorer slik eksempelet viser. Skal du følge snøballmetoden må du dermed starte med å betale raskere ned på gjelden på Mikrolånet, fordi det er der du skylder minst penger.

Når denne gjelden er helt innfridd fortsetter du med større avdrag til avbetalingsgjelden, og så videre. Gjelden til forbrukslån gjøres opp til slutt. Du må naturligvis betale det vanlige avdraget til alle kreditorer underveis.

Snøballmetodens fordel er at mange finner det motiverende når antallet kreditorer reduseres raskt. Du får færre regninger etterhvert, noe som kan gi inspirasjon til å fortsette. Metoden er imidlertid ikke alltid den mest lønnsomme.

Prioriter den dyreste gjelden

Det mest lønnsomme målt i kroner og ører er å betale ned på den dyreste gjelden først. Det vil si gjelden med de høyeste effektive rentene. Vi bruker de samme bankene og lånesummene i et nytt eksempel, men legger til renter for å illustrere poenget.

Lån	Beløp	Effektive renter
Mikrolån	10 000 kr.	25%
Avbetalingsgjeld	40 000 kr.	30%
Kredittkort	60 000 kr.	22%
Forbrukslån	150 000 kr.	14%

For å spare mest mulig skal du her betale raskest ned på avbetalingsgjelden. De pengene du skylder her koster mest i form av renter.

Så snart du er ferdig med avbetalingsgjelden fortsetter du på mikrolånet som har nest dyreste rente. Deretteravslutter du med gjeld fra kredittkort og forbrukslån til slutt som har lavest rente.

Som regel vil mikrolån og avbetalingsgjeld ha de høyeste rentene mens boliglån og studielån har de laveste. Lån til bil og andre kjøretøy ligger vanligvis et sted mellom disse ytterpunktene.

Uansett hvilken metode du velger så vil du etter hvert få lavere utgifter. Dermed får du sannsynligvis også mer penger til overs hver måned, og kan kanskje øke summene du betaler i avdrag. Jo mer du betaler, desto raskere går det å bli gjeldfri, og desto mer sparer du.

Video som forklarer hvordan du kan bli kvitt gjeld

Tips #3 for å bli kvitt gjeld – Innfri lånet i sin helhet

Alle lån som har flytende rente kan innfris før avtalt tid uten at det vil koste noe ekstra. Har lånet faste renter vil banken beregne overkurs eller underkurs, og eventuelt kreve at du betaler differansen når du innfrir lånet.

• Faste renter finner vi som regel bare på enkelte boliglån og studielån. Et forbrukslån og kredittkort har alltid flytende renter.

Husk at du må varsle banken på forhånd dersom du skal innfri et lån. Banken beregner da hva den eksakte summen på rentekostnadene blir frem til den betalingsdatoen du oppgir.

Vær i tillegg oppmerksom på at om du betaler senere enn datoen du oppga vil du skylde noen kroner i renter. Det finnes tilfeller der folk glemmer dette, og som ender med inkassosaker selv om summen er bare på noen få kroner.

Tips #4 – Prut på rentebetingelsene

Pruting er et undervurdert virkemiddel når du skal kvitte deg med gjeld. Dette kan ha sammenheng med at mange synes det er ubehagelig å prute. Om du er blant de som føler dette ubehaget så husk at det absolutt verste som kan skje er at banken sier ”nei”.

Det er ikke gitt at du lykkes med prutingen, men du kan forbedre sjansene ved å forberede deg før du ringer banken. Her er noen forslag til hva du kan fokusere på:

• La bankene konkurrere – Etter at du har funnet det rimeligste lånealternativet, ta kontakt med banken og si for eksempel at du velger å slå til på tilbudet dersom de kan forbedre betingelsene. Gjør dette også hos konkurrentene dersom tilbudene er ganske like.
• Økonomien har bedret seg – Har du fått økt lønn eller kvittet deg med gjeld? Når økonomien din blir bedre vil du være en mer attraktiv kunde for bankene. Dette kan du bruke som argument for å få bedre rentebetingelser.
• Økonomien har forverret seg – Du kan argumentere for det motsatte dersom økonomien din har forverret seg. Det er i bankens egen interesse at du ikke misligholder lånet. Derfor kan en bank være villig til å gi deg lavere renter dersom betalingsevnen din er lav. Pass deg for å akseptere lengre nedbetalingstid, selv om dette vil gi lavere månedlige kostnader. Skal du kutte kostnader er det alltid om å gjøre å redusere den rentebærende gjelden.
• Lojalitet – Å være en lojal kunde i banken er ikke alltid smart fordi det lønner seg å bytte til billigere alternativer. Har du likevel hatt et langvarig kundeforhold vil dette være et godt argument når du skal prute på betingelsene.
• Skriftlig eller muntlig – Om du vegrer deg for å prute på telefonen eller ansikt-til-ansikt med bankens kundebehandlere, send i stedet en mail. Sørg i alle tilfeller for å få banken til å gi deg et konkret tilbud dersom de er velvillige.
• Ikke gi opp – Prøv gjerne på nytt selv om bankens kundebehandler sier nei i første omgang. Kanskje personen du snakket med ikke har myndighet til å gi deg lavere renter? Spør konkret om dette, og be i så tilfelle om å få snakke med en overordnet ansatt i banken.

Tips #5 for gjeldsproblemer – Søk om å få gjelden redusert eller slettet

Det hender at kreditorer aksepterer å redusere gjelden eller slette den dersom du har gjeldsproblemer. For å få til dette må du vanligvis kunne vise til at du har alvorlige betalingsproblemer. For kreditorens del er det da bedre å få litt enn ingenting. Det kan også være hensiktsmessig for kreditoren at en rettslig inndrivelse av gjelden unngås.

Denne typen løsninger er mest aktuelt når gjelden det er snakk om allerede har gått til inkasso.

Tips #6 – Be om forskudd på arv

Om du er så heldig at du har bemidlede foreldre kan et forskudd på arv eller gave være en meget god løsning når du skal kvitte deg med gjeld. Etter at arveavgiften falt bort (2014) har denne ordningen blitt mye enklere.

• Arv – Å få forskudd på arv betyr at pengene du mottar nå skal medregnes i et senere arveoppgjør.
• Gave – Så lenge personen som gir gaven er ved sine fulle fem, har han eller hun rett til å gi bort penger uten at dette tas med i et senere arveoppgjør. En gave fra foreldre er således ikke helt rettferdig, med mindre dine eventuelle søsken også mottar det samme beløpet, men det er altså lov.
• Husk at gaver på over 100 000 kroner skal oppgis i skattemeldingen, selv om du ikke må betale avgift lenger. Dette har med beregningen av din formue å gjøre.

Hvorfor bør du få forskudd på arv eller gave i dag? Jo, fordi når du bruker pengene til å redusere eller kvitte deg med gjeld sparer du kanskje store summer på fremtidige rentekostnader. Tenk deg følgende:

• Du skylder 100 000 kroner på et lån.
• Følger du nedbetalingsplanen vil de resterende lånekostnadene for eksempel bli 30 000 kroner.
• Innfrir du hele lånet nå med pengene du arvet eller fikk i gave, har du spart 30 000 kroner.
• Verdien av gaven eller arven på 100 000 blir dermed egentlig 130 000 kroner.

Dette er penger du høyst sannsynlig har langt mer behov for i dag enn når arveoppgjøret faktisk foretas.

Tips #7 – Bruk mer av inntektene dine til å betale gjeld

Det er viktig å huske at å betale gjeld er et smart økonomisk grep. Derfor er det klokt å bruke så mye av inntektene som mulig på å redusere rentekostnadene, fremfor på forbruk som du kanskje ikke trenger.

Samtidig skal du jo også leve ved siden av å klare de lånekostnadene du faktisk allerede har.

De fleste har likevel muligheter nå og da til å redusere gjelden sin. Her er noen typiske eksempler:

• Bonuser – Har du fått en bonus eller julegratiale på jobben? Bruk mest mulig til å betale ekstra avdrag på gjelden.
• Feriepenger – Trenger du alle pengene til ferie? Ta en rimeligere ferie og bruk mesteparten av pengene til å betale ekstra avdrag på lånene dine.
• Penger tilbake på skatten – Når du får tilbake penger på skatten er også dette fra inntektene dine. En gyllen mulighet til å investere i en gjeldfri fremtid!
• Lønnsøkning – Har du fått høyere lønn? Ta kontakt med banken og avtal høyere avdrag fra nå av.
• Overtid – Kan du jobbe mer, for eksempel overtid en gang i blant? Bruk de ekstra inntektene til å bli gjeldfri raskere.

Tips #8 for gjeldsproblemer – Bruk sparepengene dine på gjeld

Det er for så vidt klokt å sette penger på en sparekonto dersom alternativet er å bruke pengene på noe du kanskje ikke trenger. Men, sett fra et investeringsperspektiv er sparekontoer ikke særlig gunstige.

Innskuddsrentene er per i dag lavere enn den gjennomsnittlige økningen i konsumprisene. Derfor reduseres egentlig verdien av pengene som står på sparekontoer i Norge.

Unntaket er sparepenger som står på BSU-konto. BSU-kontoen bør du la stå urørt til du trenger pengene til bolig.

Du bør vudere å betale betale gjeld med oppstarte penger. Sparing på konto og investeringer i verdipapirer er noe de fleste bør vente med til gjelden er lav. Samtidig bør du heller ikke se deg helt blind på dette med å bli gjeldfri.

Her er et par momenter du bør ta med i vurderingen:

• Det kan være smart å ha penger i bakhånd til uforutsette utgifter og i tilfellet inntektene svikter. Forbrukerøkonomer anbefaler at man alltid har en sum på konto som tilsvarer 3 måneders inntekter.
• Å spare noe til pensjon er som regel fornuftig, nesten uansett hvor stor gjelden er.
• Har du lave rentekostnader vil det vanligvis være smart å ikke bare betale ned på gjelden, men også investere noe av inntektene dine i for eksempel fond med lav risiko.

Tips #9 – Be om endret nedbetalingsplan

Om du har flere ulike typer lån, for eksempel boliglån, studielån, billån og forbrukslån, kan det være en idé å utsette betalingen på et av disse lånene. Pengene du da har til overs bruker du til å betale større avdrag på det dyreste lånet ditt.

Sannsynligvis vil dette være forbrukslånet eller kredittkortgjelden.

Du kan for eksempel be om betalingsutsettelse på studielånet. Lånekassen er ganske velvillige på dette punktet, spesielt om du kan dokumentere lave inntekter og høye kostnader.

Lånet du får utsettelse på vil nå få lenger nedbetalingstid. Det vil derfor isolert sett få høyere totalkostnader. Så snart det dyreste lånet er oppgjort (eller så snart du ikke har betalingsutsettelse lenger) bør du øke avdragene på det utsatte lånet.

Tips #10 for gjeldsproblemer – Stram inn magereimen

Å spare på de øvrige utgiftene dine vil gi deg mer midler til å betale ned på gjelden og bli kvitt gjeldsproblemene. Statistisk Sentralbyrå har gode oversikter over hvor vi bruker vi mest penger.

Forbrukskategori	Andel av totalt forbruk (%)	Beløp (NOK per år)	Kommentarer
Bolig	30–40%	199 000	Inkluderer leie, renter, vedlikehold, strøm og oppvarming​
Mat og alkoholfri drikke	12%	66 000	Utgifter til mat, drikke og andre dagligvarer. Barnefamilier bruker mer på mat (opptil 15%)​
Transport	15–17%	80 000	Inkluderer kjøp av bil, drivstoff, elbil-lading, bilreparasjoner og offentlig transport​
Fritid og kultur	10–12%	50 000	Fritidsutstyr, sport, kulturaktiviteter og ferier. Lavere for lavinntektshusholdninger​
Møbler og innbo	5–8%	30 000	Utgifter til møbler, innredning, husholdningsapparater​
Helse	3–5%	20 000	Inkluderer helsetjenester, medisiner og tannpleie​
Bekledning og sko	4–5%	25 000	Utgifter til klær og sko for alle medlemmer i husholdningen​
Kommunikasjon	3–4%	15 000	Utgifter til telefoner, internett og posttjenester​
Alkoholholdige drikker og tobakk	2–3%	10 000	Utgifter til alkohol og tobakk​
Utdanning	1–2%	5 000	Inkluderer skoleutgifter og kurs​
Andre varer og tjenester	5–7%	30 000	Diverse tjenester som frisør, skjønnhetspleie, og personlig pleie​

Hva du reelt bruker kommer selvsagt an på hvem du er og hvor du står i livet. Oversikten gir likevel et godt utgangspunkt for å se på hvor du kan spare mest.

Her er noen forslag;

• Har du høye boutgifter? Boliglånet har vi tatt for oss, men du kan helt sikkert spare også på de andre boutgiftene. Sett deg inn i knep som gjør at du bruker mindre strøm. Der er det nemlig ofte mye å hente. Om du ikke eier bolig selv vil du kanskje kunne spare mye på å endre boform, for eksempel dele leilighet med noen.
• Har du bil? Det koster mye penger å både eie og bruke bilen. Så fremt du ikke trenger den bør du vurdere å selge kjøretøyet. Om du trenger bil bare nå og da, for eksempel for å komme deg til hytten, kan det være smartere å leie eller låne bil til dette. Bor du i en av de større byene i Norge finnes det også løsninger for felleseie av biler som du kan vurdere.
• Tar du buss, trikk og bane? Om du er avhengig av offentlige transportmidler daglig bør du enten kjøpe månedskort eller årskort. Enkeltbilletter er det klart dyreste alternativet. Et årskort for voksne i for eksempel Oslo koster omtrent 7500 kroner. Kan du droppe denne utgiften og heller bruke beina eller sykkelen?
• Bruker du mye penger på mat? De fleste kan spare en god del på å handle smartere. En av de vanligste tabbene vi gjør er å handle hyppig. Det er bedre å planlegge innkjøpene, og foreta de for eksempel én gang i uken. Se også opp for tilbud på varer du trenger mye av, og kjøp i store kvanta når det lønner seg. Unngå å handle matvarer på bensinstasjoner og kiosker.
• Har du dyre abonnementer? Mange bruker store summer på mobiltelefoni, internett, TV, strøm og trening. Ta en gjennomgang av slike utgifter og se om det er et abonnement eller to du kan si opp. Se også om du finner billigere alternativer.
• Er du glad i en fest? Det er ikke billig å gå ut på byen i Norge. Mat, drikke, taxi hjem og kanskje nattmat på 7-11, og så videre. Totalt kan en tur ut med venner summere seg til en god del penger. Kan det gjøres billigere? Hva med å heller arrangere sosiale sammenkomster hjemme?
• Må du på ferie til utlandet? En ferietur kan fort koste flere titalls tusen kroner. Dropper du sommerferien kan det hende du har penger nok til å redusere gjelden din betraktelig. Du kan også vurdere å gjøre reisen billigere, for eksempel ved å heller ta en tur innenlands. Besøk en venn eller slektning, så slipper du i hvert fall overnattingsutgiftene.
• Kjøper du ofte klær og sko? – De aller fleste har langt flere plagg hengende i skapet enn de trenger. Spiller klær egentlig så stor rolle, så lenge de ikke er hullete og skitne? Vurder å kjøpe brukt eller låne klær av venner.

Oppsummering – gjeldsproblemer og hvordan kvitte seg med gjeld

1. Når du skal kvitte deg med gjeld bør du starte med å skaffe deg oversikt over hvor du skylder penger, hvilke summer det er snakk om, og hvilke effektive renter du betaler. Dette vil vise deg hvilken gjeld du bør prioritere å betale først.
2. Har du dyre smålån og kredittgjeld lønner det seg å refinansiere dette. I tillegg til lavere rente- og gebyrkostnader vil du få bedre oversikt og kontroll på økonomien. De billigste lånene til refinansiering krever at du stiller med pant eller kausjonist. Alternativet er å bruke usikrede lån.
3. Uansett hvilken type lån du bruker til refinansiering bør du innhente mange tilbud. Her er lånemeglere til god hjelp. De beste meglerne kan skaffe over 15 tilbud på usikrede lån basert på kun en enkelt søknad. Tjenestene til lånemeglerne er kostnadsfrie, og alle søknader er uforpliktende.
4. Så snart du har refinansiert bør du fokusere på å betale ned så mye som mulig på det lånet du nå sitter igjen med. Bruk alle muligheter du har til å betale ekstra avdrag. Å betale gjeld er et risikofritt økonomisk grep som du vil nyte godt av i fremtiden.