Nedbetaling av lån er en viktig økonomisk forpliktelse, og mange lurer på om de bør velge en kort eller lang nedbetalingsplan, eller om pengene bør settes av til sparing i stedet for nedbetaling av lån. I denne artikkelen får du alt du trenger å vite om nedbetaling av lån.
Hva er nedbetaling?
Nedbetalingstiden på lånet viser til hvor lang tid du har på deg til å betjene lånet i sin helhet. Dette varierer fra lån til lån og avtale til avtale. Planen for nedbetaling vil regulere hvor mye penger du må sette av til lånet hver måned, og dette vil derfor påvirke økonomien din som helhet.
Nedbetalingstiden er regulert av lovverket. Høyere lån har ofte lengre nedbetalingstid enn lån på mindre summer. Et boliglån vil ha maksimalt 30 års nedbetalingstid, mens et forbrukslån ofte må betales tilbake innen maksimalt fem år. De ulike bankene kan ha egne bestemmelser innenfor disse rammene.
Årsaken til at nedbetalingstiden på boliglån er lengre enn på forbrukslån, er fordi at man ved et boliglån stiller med sikkerhet i form av pant i bolig, en medlåntaker og/eller en kausjonist. Gjennom denne sikkerheten har banken en garanti for at de vil få tilbake pengene de har lånt deg. Hvis du ikke betjener lånet, vil banken i verste fall kunne selge boligen du har satt pant i.
Forbrukslån er et lån uten slik sikkerhet. Det betyr at bankens risiko for å ikke få tilbake pengene de låner ut til sine kunder, øker. Derfor er nedbetalingstiden kortere på slike lån. Ofte kan nedbetalingstiden på forbrukslån være på noen måneder.
Dette bør du vite om nedbetaling av lån
Her er noen grunnleggende faktorer du bør vite om når det gjelder nedbetaling av lån.
Låneavtalen
Når du tar opp et lån, vil du signere en avtale mellom deg og banken. I denne avtalen vil alle vilkår for lånet fastsettes, som lånebeløp, renter, gebyrer og avtalt nedbetalingstid.
Å betale ned lånet i henhold til avtalen er viktig for å unngå unødvendige ekstrakostnader, og i verste fall betalingsanmerkninger, inkasso eller tvangssalg av bolig.
Nedbetalingstiden er en av de viktigste faktorene i låneavtalen.
Avdrag og effektiv rente
Hver måned må du betale avdrag. Med dette beløpet betaler du ned på lånet. Det vil si at lånet reduseres gradvis for hver betaling.
I tillegg må du betale renter. Rentene er avgiften du betaler for å låne pengene av banken, og dette betales månedsvis sammen med avdraget. Det skilles mellom nominell og effektiv rente. Den effektive renten inkluderer den nominelle renten og gebyrer som banken tar for at du skal låne penger hos dem. Derfor er det den effektive renten som forteller hva lånet vil koste deg.
Rentesatsen er individuell, og du kan velge mellom fast rente og flytende rente. Med fast rente binder du renter for en bestemt tidsperiode. Med flytende rente vil rentesatsen påvirkes av styringsrenten og endringer i markedet.
I tillegg vil kredittvurderingen som banken foretar være med på å avgjøre hvilken rente du tilbys. Har du god betalingshistorikk, lite gjeld og stabil inntekt, kan du komme godt ut av kredittvurderingen. En god kredittscore vil gi bedre rentevilkår, fordi det forteller banken at du har økonomi til å betjene lånet.
Siden renten utgjør en prosentandel av den gjenværende saldoen på lånet, vil rentebeløpet reduseres etter hvert som det gjenstår mindre penger på lånekontoen din, også kalt «hovedstolen».
Gebyrer er også medregnet i den effektive renten. Mange lån har gebyrer, som blant annet etableringsgebyr, termingebyrer, endringsgebyrer, årsgebyrer og uttaksgebyrer. Hvilke gebyrer som medfølger ditt lån, kan du finne i låneavtalen. Dette varierer fra bank til bank. Noen banker, som for eksempel Sbanken, har få eller ingen gebyrer.
Lesetips: Les mer om etableringsgebyr på lån her: forbrukslån.no/etableringsgebyr-på-lån/
Kan jeg betale mer på lånet enn nedbetalingsplanen tilsier?
Selv om du har en nedbetalingsplan, kan du med de fleste lån betale inn ekstra beløp, uten at det påløper gebyrer. Det betyr at du kan betale ned mer på lånet når du har mer kapital til overs. Dette kan gjøre at du betaler ned lånet raskere enn det som var planen i utgangspunktet. Slik kan du spare penger på renter og gebyrer.
Innfri lånet før forfall
Man kan også velge å innfri lånet før forfallsdatoen. Dette er stort sett mulig med alle typer lån, både boliglån, forbrukslån og refinansieringslån. Hvis du velger å innfri lånet, vil låneavtalen avsluttes før den opprinnelig bestemte sluttdatoen for avtalen.
Bør jeg gå for kort eller lang nedbetaling?
Ofte er det anbefalt å gå for kort nedbetalingstid, men dette behøver likevel ikke å være den beste løsningen for alle. Her skal vi kort forklare fordeler og ulemper med både kort og lang nedbetalingstid.
Kort nedbetalingstid
Det å velge kort nedbetaling av lånet, med en kort nedbetalingsplan, kan være en måte å spare penger på. De totale rentekostnadene vil da bli mindre.
Lang nedbetalingstid
Lang nedbetalingstid vil gi lavere kostnader per måned, men du må betale mer i renter og gebyrer. Er du ny på boligmarkedet, kan dette være det eneste alternativet du har. Men det er alltid smart å legge en plan for å betale mer på lånet så raskt du har mer penger.
Noen lån har lav rente, som for eksempel studielån. Det betyr i praksis at mesteparten av pengene du betaler hver måned går til nedbetaling av selve lånesummen, og at det er lite penger å spare på å velge en kort nedbetalingsplan.
Har du flere lån, bør du heller prioritere å nedbetale eller gå for en kort nedbetalingsplan på lån med høy rente, som for eksempel forbrukslån eller refinansieringslån.
Fordeler med rask nedbetaling av lån
#1. Du får reduserte rentekostnader
Når du velger en kort nedbetalingsplan, vil du betale mindre i rentekostnader, samlet sett. Renten beregnes ut fra gjenstående beløp på lånet. Betaler du inn lånet raskt, vil det totale beløpet du betaler i renter bli mindre, enn om du velger en langsommere nedbetalingsplan.
#2. Du kan få bedre kredittscore
Hvor mye gjeld du har, vil påvirke kredittvurderinger som foretas i forbindelse med andre lån og avtaler. Mye gjeld kan gi dårligere kredittscore, som igjen kan føre til dårligere rentevilkår (høyere renter) på nye lån. Det kan også gjøre at du får avslag på søknaden. Derfor vil det å kvitte seg med gjeld raskt, gjennom en kort nedbetalingsperiode, være nyttig hvis du vet at du skal ta opp nye lån i fremtiden.
#3. Du reduserer den økonomiske risikoen
En lang løpetid på lånet innebærer at du tar en høyere økonomisk risiko. Dette fordi du har bundet deg til en avtale som går over lang tid. Du må betale inn de månedlige avdragene, uansett om økonomien din endrer seg underveis i avtaleperioden.
Ved å gå for en kort nedbetalingsplan vil du redusere den økonomiske risikoen. Mister du jobben, går ned i lønn eller må betale mer i renter, kan økonomien din tåle det bedre, fordi du snart er ferdig med å betale ned lånet.
Ulemper med rask nedbetaling av lån
Terminbeløpet kan bli for høyt
Selv om det å velge rask nedbetaling av lånet er å anbefale i de fleste tilfeller, kan det være at terminbeløpet blir for høyt. Hvis du unnlater å betale inn avdragene på lånet, vil beløpet etter hvert gå til inkasso. Du vil få gebyrer på grunn av manglende innbetaling, og du kan få betalingsanmerkninger. I verste fall vil banken si opp avtalen, og det ender med at du må innfri lånet i sin helhet.
Bør jeg spare eller nedbetale lån?
Mange lurer på om de bør velge å betale ned på lånene sine, eller spare pengene ved å sette dem på sparekonto eller investere i fond. Her finnes det ikke et riktig svar.
For det første kan lån gi deg skattefordeler. Har du boliglån, kan rentene på disse skrives av på skatten. Kanskje kan skattefordelene påvirke beslutningen om å spare eller nedbetale lån. Vi råder deg derfor til å undersøke hvilke fordeler du har.
Likevel bør du vurdere hvor høye renter lånene har, før du bestemmer deg for å sette pengene på sparekonto eller i fond. Besitter du ett eller flere forbrukslån eller mye kredittgjeld med høy effektiv rente, bør denne gjelden alltid prioriteres.
Regelen er enkel:
- Dyr gjeld bør gå foran det meste. Dyr gjeld er dyrt.
Har du studielån, billån eller boliglån med lav rente, kan du vurdere å spare pengene i stedet for å nedbetale lånet.
Tips: Skal du sette pengene i fond, bør du undersøke den historiske avkastningen i fondet. Husk at investeringer i fond bærer med seg risiko.
Gode råd for nedbetaling av lån
#1. Lag et budsjett
Det aller første du bør gjøre, er å lage deg et budsjett, der alle inntekter og utgifter er med. Faste utgifter er kostnader til bolig, bil, strøm, forsikringer, barnehage, lån, kredittkort, abonnementer osv. I tillegg bør du ha med variable utgifter, som mat, andre husholdningsinnkjøp, klær og hobbyer. Ved å lage et budsjett kan du få bedre oversikt over hvor mye penger du har til overs for å betjene lånets månedlige avdrag.
#2. Vurder hvilken nedbetalingsplan du skal gå for
Før du bestemmer deg for en rask eller lang nedbetalingsplan, bør du gjøre litt forarbeid. Se på budsjettet og vurder ut fra din økonomi hvilken løsning du bør gå for. Husk at en lang nedbetalingstid betyr mer utgifter til renter og gebyrer på lang sikt. På kort sikt kan det bety mindre månedlige avdrag.
#3. Ikke betal mer enn du har råd til
Selv om det ofte er gunstig, på lang sikt, å betale ned lånet raskest mulig, vil det kun skape problemer om du betaler inn mer penger hver måned enn du egentlig har råd til. Da vil du raskt kunne havne i økonomiske vansker, der du ikke har penger nok til å betjene andre faste utgifter.
Mange banker tilbyr en periode med avdragsfrihet til sine kunder. Undersøk dette om du sliter med å betjene lånet.
#4. Betal mer når du har penger til det
Øker inntekten din, eller du får frigjort kapital på andre måter, kan det være smart å betale mer på lånet. Men ikke når du ikke har penger til det.
#5. Sett av penger til en buffer
Du bør alltid ha en buffer, slik at du kan håndtere uforutsette kostnader. Hvis du får tannpine og må rotfylle hos tannlegen, eller bilen må på reparasjon, kan det koste deg dyrt. Da er det smart å ha penger til overs slik at du faktisk kan utføre det som er nødvendig.
Oppsummering
- Nedbetalingstiden varierer, men er regulert av lovverket. Bankene står likevel fritt til å begrense nedbetalingstiden innenfor disse rammene. Lån uten sikkerhet, som forbrukslån, har kortere nedbetalingstid enn boliglån, der kundene stiller med sikkerhet i form av pant i bolig. Forbrukslån må ifølge lovverket betales tilbake innen fem år, mens boliglån kan betjenes innen 30 år.
- Nedbetalingsplanen må følges, men du kan likevel velge å betale inn mer enn det avtalte terminbeløpet. Slik kan du spare penger på renter og gebyrer.
- Velger du en kort nedbetalingsplan, vil du redusere rentekostnadene. Dette kan også redusere den økonomiske risikoen, siden du ikke binder deg til en lang låneperiode. Før du velger en kort nedbetalingsplan, bør du være sikker på at du kan betjene lånet hver måned. Vi anbefaler at du lager et budsjett før du inngår en avtale om lån.
- Mange vurderer sparing i stedet for nedbetaling av lån. Før du avgjør hva som er riktig for deg, bør du undersøke rentesatsene på lånene dine. Har du lån med høy effektiv rente, bør disse alltid prioriteres.
