Alt du trenger å vite om rammelån

Andelen låntakere som tar opp rammelån i stedet for vanlige boliglån er økende.

I følge Statistisk Sentralbyrå utgjør rammelånene omtrent 20% av markedet.

Det er flere fordeler med rammelån, for eksempel det at de gir stor økonomisk fleksibilitet. Ulempen er at de kan bli dyrere en tradisjonelle lån.

Oversikt over rammelån i Norge

Innhold i artikkelen Vis

Bank	Nominell rente	Betingelser
Sbanken	5,51%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Ingen etableringsgebyr eller termingebyr. - Fleksibel nedbetaling.
SpareBank 1	5,54%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Medlemsfordeler for LO-medlemmer.
DNB	5,49%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Tilgang til nettbank og mobilbank for administrasjon.
Nordea	5,60%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Tilgang til nettbank for administrasjon.
BN Bank	5,80%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.
Sparebanken Vest	6,14%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Tilgang til nettbank og mobilbank for administrasjon.
Storebrand Bank	6,29%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Tilgang til nettbank for administrasjon.
Bulder Bank	5,60%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.
Landkreditt Bank	5,60%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.
NORDirektebank	5,46%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.
SpareBank 1 SMN	5,64%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Medlemsfordeler for LO-medlemmer.
SpareBank 1 Nord-Norge	5,65%	- Låneramme inntil 45% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Medlemsfordeler for LO-medlemmer.
Haltdalen Sparebank	5,70%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.
BN Bank	5,80%	- Låneramme inntil 60% av boligens verdi. - Fleksibel nedbetaling. - Ingen etableringsgebyr.

Hvordan fungerer rammelån?

Utgangspunktet er at rammelånet skal omfatte både det du låner fra banken til selve boligen, og en viss sum du ønsker å ha disponibelt til hva som helst. Den siste delen blir som et forbrukslån eller en forbrukskreditt.

For eksempel kan rammelånet være på 2 millioner.
Du betaler renter på kun den delen av rammelånet som du faktisk har brukt. Skylder du banken 1,5 millioner, er 1,5 millioner også den rentebærende gjelden din.
De resterende 500 000 kronene er da det du har disponibelt, og som kan brukes til all slags forbruk.
Du kan ha rammelån med avdragsfrihet.

Video som forklarer rammelån

Se alle lånetilbydere her

Finanstilsynet bestemmer størrelsen på lånet

Mens du kan få vanlig boliglån på inntil 85% av boligens verdi, kan du få rammelån på inntil kun 60% av boligverdien. Dette er fastlagt av Finansdepartementet og følges opp av Finanstilsynet.

Årsaken til at grensen er satt såpass lavt som 60% har med myndighetenes ønske om å bremse opptaket av lån som går til forbruk. Et rammelån er nemlig et slags forbrukslån kombinert med boliglån.

Det du maksimalt kan få låne vil da se slik ut når vi sammenligner et vanlig boliglån med et rammelån.

Vanlig boliglån:

Boligens verdi – 2 000 000 kroner.
Belåningsgrad på 85% – Du kan maksimalt låne 1 700 000 kroner.

Rammelån:

Boligens verdi – 2 000 000 kroner.
Belåningsgrad på 60% – Du kan maksimalt låne 1 200 000 kroner.

Andelen du låner til bolig må være lavere

Det magiske tallet for et rammelån er 60%. Det strenge kravet til maksimal belåningsgrad gjør at det ikke er så mange unge som tar opp disse lånene.

Tenk deg at boligen er verdt 2 millioner.

Er det snakk om en ny bolig du skal kjøpe, må du altså ha minst 40% egenkapital for å akkurat oppfylle kravet til belåningsgrad (60%) for å få et rammelån.

Er det en bolig du allerede eier og har boliglån på, må lånet være nedbetalt til at du kommer deg under 60%-grensen.

Det vil si du kan kun skylde banken 1,2 millioner for selve boligen. Alt under 1,2 millioner kan dermed inngå i kreditten du ønsker å disponere fritt.

Boliglånet er 1,1 millioner – Kreditten kan være på 100 000 kroner.
Boliglånet er 1,0 millioner – Kreditten kan være på 200 000 kroner.
Boliglånet er 900 000 kroner – Kreditten kan være på 300 000 kroner.
Og så videre.

Et rammelån kan ses på som en kontinuerlig lånemulighet. Så lenge du fortsatt har noe igjen i rammen har du også penger tilgjengelig. Således øker kreditten hver gang du betaler avdrag.

Rammelån mest for eldre

Det er flest eldre mennesker som tar opp rammelån og seniorlån. Dette skyldes naturligvis at du må ha veldig mye i egenkapital, eller betalt nok ned på boliglånet for å kunne oppfylle kravene.

Det er først senere i livet, etter mange års nedbetaling av gjeld og oppgang i boligprisene, at folk skaffer seg rammelån.

Om det lønner seg eller ikke er et annet spørsmål. Rentene på de fleste rammelån er vanligvis høyere enn det du får på vanlige boliglån, men ikke alltid.

Les også: Billigste kredittlån uten sikkerhet.

Rammelån er ofte dyrere enn vanlig boliglån

En godt voksen person har som regel høyere kredittscore enn yngre mennesker. Derfor får du vanligvis bedre rentetilbud ettersom du blir eldre.

Bankene beregner rentetilbudene på et rammelån på samme vis som vanlige boliglån. De har en laveste rente og en høyeste rente som brukes som et utgangspunkt. Hver enkelt søker mottar tilbud basert på deres egen betalingsevne, kredittscore, og så videre.

Se beste lånetilbud

Derfor vil du kunne få for eksempel 1,7% nominell rente dersom du anses som meget kredittverdig, mens naboen din får 1,85% på et helt identisk lån fordi naboens økonomi anses som noe svakere.

Vi kan illustrere dette ved å se på betingelsene fra et par av de største sparebankene.

Flexilån fra Sparebank1

Sparebank1-gruppen kalle rammelånene sine for Flexilån. Betingelsene deres per 2020 for forskjellige boliglån ser du i listen under.

Boliglån over 2 millioner og inntil 75% (låntaker over 34 år) – Nominell rente fra 2,09%.
Boliglån under 2 millioner og inntil 75% (låntaker over 34 år) – Nominell rente fra 2,29%.
Boliglån inntil 85% (låntaker under 34 år) – Nominell rente fra 1,85%.
Førstehjemslån inntil 85% – Nominell rente fra 1,65%.
Rammelån (Flexilån) over 2 millioner – Nominell rente fra 2,00%.
Rammelån (Flexilån) under 2 millioner – Nominell rente fra 2,20%.

I tillegg til at rammelånet fra Sparebank1 koster mer i nominelle renter, krever banken også en provisjon på 0,05% per kvartal. Provisjonen beregnes av hele den brukte rammen (hele lånesummen du til enhver tid skylder). Dette gjør at de effektive rentene blir høyere.

Husk at så godt som alle sparebanker tilbyr rammelån i en eller annen form. Hent inn flere tilbud før du bestemmer deg. Du finner alltids en bank som er billigere enn andre.

Rammelån DNB

Rentene på et rammelån fra DNB settes i forhold til tre ulike grenser for lånesum. Listen viser deg de laveste rentene du potensielt kan få per 2020.

Boliglån inntil 85% (Boliglån Ung) – Nominell rente fra 1,74%.
Boliglån over 4 millioner og inntil 75% – Nominell rente fra 1,90%.
Boliglån mellom 2 og 4 millioner og inntil 75% – Nominell rente fra 2,04%.
Boliglån inntil 2 millioner og inntil 75% – Nominell rente fra 2,30%.
Rammelån over 4 millioner – Nominell rente fra 1,90%
Rammelån mellom 2 og 4 millioner – Nominell rente fra 2,04%
Rammelån over 4 millioner – Nominell rente fra 2,30%

Hos DNB er altså utgangspunktet likt for vanlige boliglån og for rammelån. Men, kravet til belåningsgrad er altså hele 15% lavere for et rammelån (krav til rammelån er 60%).

Rentene du burde fått når du kun låner inntil 60% av boligverdien burde vært lavere enn når du låner inntil 75% av boligverdien. Derfor er det også en prisforskjell som gjør rammelånet dyrere.

Rammelån versus lån uten sikkerhet og kredittkort

Hvis du ikke trenger ekstra penger ofte er kanskje kredittkort en bedre løsning, men bare så lenge du unngår rentene. Skal du låne en begrenset sum over relativt kort tid vil et forbrukslån bli billigere enn kredittkortet.

For de som ønsker seg penger tilgjengelig er valgene flere. I tillegg til å ha et rammelån med tilgjengelig kreditt, kan du ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort.

Forbrukslån (laveste renter fra cirka 5%) og kredittkort (laveste renter fra cirka 17%) koster mer isolert sett enn kreditten i et rammelån.

Men, siden rammelånet inkluderer det du låner til bolig, og rentene du betaler for den delen er høyere enn om du hadde vanlig boliglån, blir regnestykket komplisert.

Det er ikke gitt at rammelånet lønner seg.

Dette kommer an på mange faktorer, blant annet disse:

Hvor stor andel av lånet er knyttet til selve boligen?
Hva betaler du i ekstra renter på boliglåndelen sammenlignet med et vanlig boliglån?
Hvor mye kreditt til annet bruk trenger du?
Hvor ofte trenger du de ekstra midlene?
Hvor mye lenger tid bruker du totalt på å nedbetale rammelånet kontra et vanlig boliglån?
Betaler du avdrag eller velger du avdragsfrihet i perioder?
Hvilke renter ville du fått på et forbrukslån?
Hvordan ville du brukt kredittkortet dersom det var alternativet (ville du brukt det til kontantuttak eller til å betale for varer/tjenester, ville du gjort opp kreditten raskt eller ikke)?

Har du allerede et rammelån og samtidig god økonomi? Dersom du ikke trenger kreditten bør du vurdere å skifte til et vanlig nedbetalingslån med lavere renter.

Viktig om du velger forbrukslån

Hvis du vil beholde det vanlige boliglånet og heller ta opp forbrukslån bør du skaffe deg mange lånetilbud og sammenligne dem. Dette fordi rentebetingelsene kan variere betraktelig fra bank til bank. Vi anbefaler å bruke en av de bedre låneagentene til dette.

Låneagenter koster deg ingenting, og de kan potensielt skaffe deg rundt 15 tilbud på lån i løpet av et døgn.

Oppsummering – Bør jeg velge rammelån?

Svaret er ikke lett å komme frem til fordi variablene er så mange. Folks bruk av rammelånene er også høyst forskjellig. Generelt kan vi si dette som en slags konklusjon:

Dersom du trenger ekstra midler sjelden, og summene du trenger er lave – Rammelån lønner seg neppe når alternativet er vanlig boliglån kombinert med et kortvarig forbrukslån.
Dersom du trenger ekstra midler ofte eller kontinuerlig – Rammelån kan lønne seg dersom den totale lånesummen er lav, og nedbetalingstiden ikke blir merkbart lenger.
Dersom bruken av kredittdelen i rammelånet gjør at du bruker mer tid på nedbetalingen, kan totalkostnadene komme til å øke med mye penger.
Dersom du har sparepenger å bruke i stedet lønner det seg sannsynligvis å ikke ha rammelån. Hold deg heller til det billigste boliglånet du finner, og bruk sparepengene med måte når du trenger de til noe ekstra.

Husk også at et rammelån betyr at du har tilgang til kreditt hele tiden, såfremt du ikke bruker opp hele kredittbeløpet uten å betale avdrag. Fristelsen til å bruke penger du ikke har tjent kan dermed bli stor, og fristelsen kan komme ofte.